Kennel Lillefossen

Kennel Lillefossen er en liten kennel der hundene samt valpene bor sammen med meg i huset. Jeg er vokst opp med labrador og 2014 ble mitt første labradorkull født. I 2017 kom også min første norske lundehund i huset. 

Kennelen ligger sør i Nordland ved Helgelandskysten og er omgitt av fjell, vann og skog som gir hundene og meg et aktivt liv i variert natur.

Jeg er veldig glad i å gå fjellturer sammen med hundene mine og er dermed veldig interessert i å avle fram hunder med bra helse og godt og trygg gemytt.

De hjelper med å bære kløv og vi trener med blodspor.

Labrador

Interessen for hunder begynte da jeg var 12 år gammel. Da fikk vi en gul labradortispe, Wilma, som kom fra en liten kennel i Bergen. Hun var en helt fantastisk tispe som ble en trofast kompis gjennom min ungdomstid i Oslo og Tyskland. Noen år etter at hun forlot oss overtok jeg Carlo fra foreldrene mine da han var 2 år gammel.

Etter at jeg flyttet til Norge i 2010 kjøpte jeg min første labradortispe som ble starten til oppdrettet mitt: Ranja. Hun fikk sitt første kull i 2014.

Alina som er fra mitt første labradorkull viser mye interesse for spor og hun har fått meg til å begynne med sportrening. Det å trene etter spor er utrolig artig og jeg kan takke Alina for det at jeg har begynt å interessere meg for det.

Wilma, 1990

Carlo, 2014 og 2010

Jeg setter stor pris på god helse. Hundene blir avlet etter retningslinjene som settes fra NKK og Norsk Retrieverklubben.

Hundene blir røntget både på elbuene og hoftene, og de blir regelmessig øyelyst. Og ved behov tar jeg gentest.

Det gir ingen garanti for at det ikke kan dukke opp sykdommer likevel. Men jeg gjør mitt beste for å unngå det.

Her ønsker jeg også å nevne at labradoren er utrolig matglad. Det er så meget viktig å holde labradoren likevel passe slank. Overvekt fører lett til skjelettskader og andre sykdommer. Riktig foring med kvalitativt godt for samt tilpasset trimm til valp og unghund bidrar til et frisk og bra hundeliv.


Videre setter jeg pris på en type labrador som ikke skal være for tung i kroppen, men heller ikke for lett og luftig. Jeg prøver å finne en vei imellom, å avle labradorer som skal være egnet både som trygg familienhund og utholden turkamerat, utstillingshund og brukshund. 
Viktig i denne sammenhengen er et godt gemytt, det vil si en aktiv hund som har en velfungerende "av-knapp". Den skal være trygg på seg selv og sine omgivelser.

Norsk Lundehund


Den norsk lundehunden er en eldgammel hunderase som ble brukt til jakt på lundefugl. Den er en selvstendig hund som kan være en del egenrådig. Samtidig er den årvåken, nyskjerrig, leken og kosete. Den elsker å være sammen med deg på tur. Selv om de har en liten kropp, er de robust på tur. Jeg har aldri opplevd at lundehunden ble sliten på tur før labradoren. Den er lett i kroppen og en verdensmester i å klattre i ulendt terreng. Den er også en god musejeger.

Lundehunden er litt som en katt, litt som en rev og litt som en hund. ;-)

Den melder ifra når det skjer noe rundt omkring. Det er viktig å trene med bjeffing ifra den er liten.

http://lundehund.no/index.php/norsklundehund/beskrivelse-av-lundehunden


Angående helse må det også nevnes lundehundens svakhet for IL. Lundehunden er i utgangspunkt en veldig frisk og vital hunderase, men sliter med at enkelte dyr kan få IL, en alvorlig mage-tarm-sykdom. For mer inngående informasjon anbefaler jeg å lese nærmere under: 

http://www.lundehund.no/index.php/helse-og-for/lundehundens-helse/mage-tarmproblemer/il-intestinal-lymfangiektasi/artikkel-om-intestinal-lymfangiektasi-il

Men selv om alle lundehunder er disponert til å utvikle IL, er det ikke alle som får. Her er det fôring som spiller en viktig rolle. Her skal man som lundehundeier ha spesielt fokus på fettarm kost, tørrfôr skal være av god kvalitet og ha fettinnhold på <15%. Oppbløtet fôr er lettere å fordøye. Noen koker hundefôr selv, noe som krever at man setter seg inn i innholdstoffer før man skulle fullfôre med hjemmelaget mat.
En annen viktig ting er å tilbyr et godt liv til hundene sine. Stress er i utgangspunkt en faktor som hemmer immunforsvaret og dermed kan langvarig stress eller en gjennomgått annen sykdom være en utløsende faktor til å utvikle IL. Det vil ikke si at en lundehund skal pyttes i bomulldotter. Tvert imot er det en robust hund som vil være med på det meste. Sosialisering er derfor utrolig viktig for at ikke hunden skal stresse med noe i ettertid. Sliter hunden med noe, er det viktig å jobbe med det og finne løsninger.