Kennel Lillefossen

Kennel Lillefossen


Lillefossen er en liten kennel og fokuserer på labrador retrievere og siden 2017 kom også den første norske lundehunden. Kennelen ligger i nordlandsbygda Bardal, Leirfjord kommune.

Den er omgitt av fjell, vann og skog som gir hundene et aktivt liv i variert natur.

Jeg er veldig glad i å gå fjellturer sammen med hundene mine og er dermed veldig interessert i å avle fram hunder med bra helse og godt og trygg gemytt.

Labrador

Interessen for hunder begynte da jeg var 12 år gammel. Da fikk vi en gul labradortispe, Wilma, som kom fra en liten kennel i Bergen. Hun var en helt fantastisk tispe som ble en trofast kompis gjennom min ungdomstid i Oslo og Tyskland. Noen år etter at hun forlot oss overtok jeg Carlo fra foreldrene mine da han var 2 år gammel, fordi han ble for sterk og for vill. Dette ble min første egen labrador!

Han var valp etter en tispe som aldri ble HD, eller AD- røntget og ble parret med en hannhund som bodde tilfeldigvis i nærheten. Han ble en flott hund han også og jeg har utrolig mange gode minner om han. Da han ble 6 år gammel, ble han halt. Han hadde AD og måtte opereres. Dette gikk heldigvis bra- han ble helt frisk igjen og gikk utellige flotte fjellturer sammen med meg. Desverre mistet jeg den trofaste kompissen min i sommer 2015 da han var 12,5 år gammel pga nyresvikt. Han gikk ikke inn i avl.


Jeg lærte en utrolig viktig ting pga hans historie:

Pass på helse, mens du avler hunder! Jeg setter stor pris på å parre bare friske dyr. Det gir ingen garanti for at det ikke kan dukke opp hunder med HD, AD eller andre sykdommer. Vi må ikke glemme at det går også andre faktorer inn som kan svekke hundenes ledd, som for eksempel foring under oppveksten, vel dosert og tilpasset trimm som valp og unghund og hold. Selv om labradorer har en strålende matlyst er det viktig å holde dem passelig slank.


Siden 2014 har jeg Alina som er fra mitt første labradorkull. Hun viser mye interesse for spor og hun har fått meg til å begynne med sportrening. Det å trene etter spor er utrolig artig og jeg kan takke Alina for det at jeg har begynt å interessere meg for det.


Videre setter jeg pris på en type labrador som ikke skal være for tung i kroppen, men heller ikke for lett og luftig. Jeg prøver å finne en vei imellom, å avle labradorer som skal være egnet både som familienhund og turkamerat, utstillingshund og brukshund. 
Viktig i denne sammenhengen er et godt gemytt, det vil si en aktiv hund som har en velfungerende "av-knapp". Den skal være trygg på seg selv og sine omgivelser.


Lundehund

Lundehunden er en sjelden og utrydningstruede hunderase. Den er spesiell på mange måter, både anatomi og væremåte. For meg minner lundehunden på en rev, noen ganger som en katt, og noen ganger som en vanlig hund. ;-) Den er en fantastisk og utholdene hund ute på tur/fjelltur.


Angående helse må det også nevnes lundehundens svakhet for IL. Lundehunden er i utgangspunkt en veldig frisk og vital hunderase, men sliter med at enkelte dyr kan få IL, en alvorlig mage-tarm-sykdom. For mer inngående informasjon anbefaler jeg å lese nærmere under: 

http://www.lundehund.no/index.php/helse-og-for/lundehundens-helse/mage-tarmproblemer/il-intestinal-lymfangiektasi/artikkel-om-intestinal-lymfangiektasi-il

Men selv om alle lundehunder er disponert til å utvikle IL, er det ikke alle som får. Her er det fôring som spiller en viktig rolle. Her skal man som lundehundeier ha spesielt fokus på fettarm kost, tørrfôr skal være av god kvalitet og ha fettinnhold på <15%. Oppbløtet fôr er lettere å fordøye. Noen koker hundefôr selv, noe som krever at man setter seg inn i innholdstoffer før man skulle fullfôre med hjemmelaget mat.
En annen viktig ting er å tilbyr et godt liv til hundene sine. Stress er i utgangspunkt en faktor som hemmer immunforsvaret og dermed kan langvarig stress eller en gjennomgått annen sykdom være en utløsende faktor til å utvikle IL. Det vil ikke si at en lundehund skal pyttes i bomulldotter. Tvert imot er det en robust hund som vil være med på det meste. Sosialisering er derfor utrolig viktig for at ikke hunden skal stresse med noe i ettertid. Sliter hunden med noe, er det viktig å jobbe med det og finne løsninger.

Wilma, 1990

Carlo, 2014 og 2010